fbpx

Nordmenn kaster årlig 300 000 tonn fullt spiselig mat. Lidia (7 år) fra Romania er avhengig av hver eneste lille grønnsak i hagen for å overleve.

 

I oppveksten fikk jeg stadig høre at vi ikke skal kaste mat. Både besteforeldre og foreldre var veldig nøye på det. Til tider var det nesten litt irriterende med alt maset om å spise opp og ta vare på. Kunne det virkelig være SÅ nøye?

Nå er det jeg som forsøker å lære mine barn den samme leksa. Likevel kjenner jeg at jeg ikke helt klarer å matche oppdragelsen jeg selv fikk på det området. Jeg er ikke like konsekvent og tydelig. Det er et faktum at jeg tilhører en generasjon som kaster mye mat. Langt mer enn tidligere generasjoner. Hvorfor det?

Datostempling og tidsklemme
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg kanskje er litt i overkant skeptisk til mat som har passert holdbarhetsdatoen. Helt tullete selvfølgelig, men i følge norsk forskningsråd er jeg er ikke alene. Datostempling og tidsklemma er hovedårsakene til at vi kaster mat. Vi stoler mer på holdbarhetsdato enn egne sanser, og på grunn av en hektisk hverdag har vi ikke tid til å planlegge hva vi faktisk trenger. Dermed havner mye mat rett i søpla. Med tanke på at vi stadig blir flere mennesker her på jorda, og at mange sulter, er det i grunnen en merkelig trend.

Må dyrke maten selv
Sju år gamle Lidia lever nemlig i en helt annen verden. Hun vokser opp sammen med fire søsken i en fattig familie i Romania. Mor er syk og far tar tilfeldige jobber som murer når det lar seg gjøre. Han tjener med andre ord lite penger. Maten de har å spise, er den de dyrker selv. En snartur på butikken for å handle noe kjapt til middag, er uaktuelt.

Stekte poteter med ketchup
Familien ble med i Misjon Uten Grensers fadderprogram for fire år siden. Hver eneste vår siden, har de fått utdelt frøpakker av oss. De sylter, hermetiserer og lagrer grønnsakene så godt som mulig. Ingenting må gå til spille. Favorittretten til Lidia er stekte poteter med ketchup. Når hun spiser middag, blir tallerkenen alltid HELT tomt. Magen hennes har i grunnen ofte lyst på mer, men hun vet at de må passe på at de har mat til dagen etter også, og dagen etter der.

Med dette i bakhodet blir det fullstendig meningsløst at vi sitter her proppmette i vår overflod og i tillegg kaster tonnevis av spiselig mat rett i søpla. Jeg får si som barna: «Det er urettferdig!» Vi har det godt i Norge, og det er selvfølgelig bra. Men vi må ikke glemme at... … for ganske mange mennesker der ute, er ikke mat en selvfølge.

Hilsen fra Marte

Vipps din gave til #630614

Merk betalingen med din adresse

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk