fbpx

En gang var den rumenske mannen som ville selge ballonger på 17. mai, en liten gutt med drømmer om framtiden.

 

Han fikk ikke stå akkurat der han ville under søndagens 17. mai feiring, og den rumenske ballongselgeren ble sint. Skikkelig sint. Feststemte nordmenn kjente fordommer og ubehag blusse opp midt i gladstemning, hurrarop og norske flagg.

Hendelsen, og hele romfolkproblematikken, ble diskusjonstema senere på kvelden. Argumentene flagret. På den ene side: De er ikke til å stole på, de stjeler, de forsøpler, truer oss og skaper frykt. På den andre side: De er jo mennesker de også. De fortjener respekt.

Vi vet alle at det finnes like mange personligheter som det finnes mennesker i verden. Derfor er det i grunnen urettferdig å skjære alle over en kam. Men om det er slik da, at fordommene vi har mot denne folkegruppen som har blitt et mer og mer vanlig syn i våre gater, stemmer. At de kaster søppel der de vil, oppfører seg truende og lurer oss trill rundt. Er det i grunnen så rart?

Tenk deg at du vokste opp i et ettroms falleferdig skur sammen med minst fem søsken i en støvete landsby i Øst-Europa. Moren din lærte deg ikke å holde orden. Eller at du må vaske deg. Hun smurte ikke nistepakken din og pusset tennene dine før du dro på skolen. Dere hadde ikke noe mat å ha i nistepakken. Du eide ingen tannbørste. Du gikk faktisk ikke på skolen heller fordi dere ikke hadde penger til å kjøpe blyant og skrivebok. Dessuten mente foreldrene dine at det var viktigere å jobbe.

Du var ikke gammel første gangen du trasket barbeint i veikanten inn mot byen på jakt etter flasker å pante eller skrot og selge.

Faren din var nesten aldri hjemme. Og når han kom hjem, tok han deg ikke opp i armene sine og svingte deg rundt slik at du kunne hvine av glede og fryd. Han var stort sett alltid full og fortvilet. På jakt etter fast jobb, som han selvsagt ikke fant, fordi han ikke hadde utdanning. De få kronene han klarte å tjene på en og annen strøjobb, brukte han opp på alkohol som han kunne drukne håpløsheten sin i.

Til slutt måtte moren din reise til et annet land for å tjene penger til familien. Du og søsknene dine satt igjen hjemme og ventet. Bestemor skulle se til dere, men hun var gammel og hadde i grunnen nok med seg selv. Du følte deg sviktet, forlatt, redd og ensom. Savnet etter trygghet og trøst var stort. Du var sulten og stjal ditt første brød.

Gode verdier var ikke en del av din barndom. Livet var allerede da en kamp for å overleve.

Du ble voksen uten å ha lært om manerer, hygiene og kildesortering. Du fikk din egen familie, men siden du aldri hadde lært å lese og skrive, fikk heller ikke du jobb. Akkurat som faren din. Du gikk i din mors fotspor og reiste til utlandet for å tjene penger.

Menneskene i landet du kom til mislikte deg fordi du kastet søppel og rotet, men det var slik det var i barndomshjemmet ditt. De fryktet deg fordi du var uærlig og stjal, men det var slik du hadde lærte deg å overleve. Du ble sint da du ikke fikk selge ballonger der du ville, men det er kanskje ikke så rart. Du var desperat etter å tjene noen kroner. Dessuten var det en frustrert og sint far som var din rollemodell og ditt forbilde da du vokste opp.

Fattigdom og nød går ofte i arv fra generasjon til generasjon. Når man først er fanget i fattigdomssirkelen, er det vanskelig å komme ut av den. Den sinte ballongselgeren som ble bedt om å flytte seg under søndagens 17. maifeiring, var en gang en liten gutt. Hva han opplevde vet ikke jeg, men det går an å tenke seg. Mange barn som vi i Misjon Uten Grenser blir kjent med, og hjelper, forteller nemlig om en barndom som former dem til mennesker de ikke ønsker å være. Utagerende, egoistiske, uærlige, sinte eller innesluttet og deprimerte. DET kan vi gjøre noe med!

Som fadder i Misjon Uten Grenser er du med å gi barn mat, klær, trygghet, omsorg, verdier, skole og utdanning. Barna får delta på søndagskoler, barnemøter og har jevnlig kontakt med trygge voksne som lærer dem om alt fra Guds kjærlighet og omsorg til hygiene og sosiale ferdigheter. Dette gir håp i en håpløs hverdag og muligheten til en god framtid, hjemme der de hører til. IKKE som uglesette tiggere eller desperate ballongselgere i et fremmed land.

BLI FADDER HER, eller send sms FADDER til 2300. For 250 kroner i måneden kan du være med å forandre liv.

Hilsen Marte

Vipps din gave til #630614

Merk betalingen med din adresse

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk