Maria er 10 år og «mor» til tre. Jeg har ennå til gode å møte noen som ikke får en tåre i øyekroken når de hører hennes historie. 

 I en støvete liten landsby i Romania, der hest og kjerre fortsatt er et vanlig syn i gata, vokser Maria opp. I et mørkt lite hus der ikke en gang dagslyset finner veien inn, tok hun sine første famlende skritt i livet. Mulig hun allerede da hadde kjent følelsen av å være sulten, men lite visste hun i alle fall om livet som ventet.  

Foreldrene hennes er svært fattige. Som de fleste andre i den lille landsbyen, er de arbeidsledige og har lite å leve av. Maria var ikke gammel første gangen foreldrene lot henne være hjemme alene, mens de selv reiste til søppelfyllinga for å lete etter metall og flasker som de kunne selge eller pante. 

Den illeluktende fyllinga en mil unna hjemmet deres, er «arbeidsplassen» til mange mennesker i området. Marias foreldre reiser ofte dit. Da er de borte flere dager av gangen. Hjemme i det lille mørke huset sitter den ti år gamle jenta alene. Etterhvert har hun også fått ansvaret for tre søsken. 

Den daglige kampen mot fattigdom og nød har sakte, men sikkert tatt mot, håp og livsglede fra foreldrene til Maria. De er fanget i den dystre fattigdomssirkelen og klarer ikke bryte den. Omsorgen og kjærligheten de skulle overøst barna med, er byttet ut med apati. Jeg kan bare ane litt av den smerten og fortvilelsen Maria må føle. 

I Norge har vi ikke slike bortgjemte og bortglemte landsbyer. At barn skal vokse opp under slike forhold som Maria gjør, er helt utenkelig her. Sosialtjenesten hadde stått på døra for lenge siden. Media hadde laget store overskrifter og presentert hjerteskjærende artikler. Vi hadde mest sannsynlig startet opp opptil flere innsamlingsaksjoner for å hjelpe de stakkars barna.

Et barn er et barn om det vokser opp i Romania eller i Norge. Du og jeg kan ta ansvar for å banke på døra til mennesker som er glemt av andre. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men ved å dele av de godene vi har. Det er på grunn av menneskers nestekjærlighet og giverglede at lille Maria slipper å sitte helt mutters alene med et alt for stort ansvar, i et lite hus, i en støvete og bortgjemt landsby i Romania. 

Takket være en fadder kan Misjon Uten Grenser gi henne og søsknene tilbud om mat, leksehjelp og omsorg fra trygge voksne på vårt misjonssenter. Hver dag kan de komme dit. Der kan de også delta på barnemøter og gudstjenester. Maria liker seg der. Atmosfæren er lys og hyggelig. Der kan hun tillate seg å være bare Maria, en jente på 10 år. 

Det finnes mange barn som Maria i Øst-Europa. Barn som ikke får den omsorgen de trenger i oppveksten. Barn som må ta på seg voksnes ansvar. Barn som sulter og barn som lengter etter trygghet og kjærlighet. Misjon Uten Grenser ønsker å være der for disse barna, og du kan være med å gjøre arbeidet mulig. 

Send sms FADDER til 2300 og BLI FADDER du også! Eller registrer deg på våre nettsider.

Nestekjærlighet forandrer liv og gir håp i håpløshet.

Hilsen Marte

 

Gi på SMS, send SEKK til 2300

200 kr blir trukket fra din telefonregning


Vippsnummer #126833


Kontonummer 26013367174

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk