Da atomreaktoren i Tsjernobyl eksploderte natt til 26. april 1986, var ikke ukrainske Roman en gang påtenkt. Likevel er livet hans nå, sterkt preget av atomulykken.

Det er 30 år siden atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og den største atomulykken i moderne tid var et faktum. Mye har skjedd i verden siden den gang. Likevel får jeg frysninger når jeg leser om den fatale natten i kjernekraftverket. Kanskje fordi konsekvensene av ulykken fortsatt er store og synlige. Kanskje fordi den minner meg på hvor små og sårbare vi mennesker er. 

Det var et uautorisert forsøk som gikk galt. Fryktelig galt. Eksplosjonen i reaktor fire i kjernekraftverket var så kraftig at den blåste bort et 1000 tonn!!! tungt tak som dekket reaktorkjernen. Enorme mengder med radioaktivitet ble blåst ut i atmosfæren. I dagene som fulgte måtte tusenvis av mennesker måtte flytte fra hjemmene sine. De mistet jobbene sine og livsgrunnlaget sitt. Mange ble syke.

Jeg kan se for meg forskerne som stresser rundt i sekundene før det smeller. Jeg kan til og med høre alarmen som uler ut i den grå natten. Det er som i en film. Bare at det ikke er en film. Hva tenkte disse forskerne i det de innså at dette kom til å gå galt? Ante de hvilke konsekvenser deres uautoriserte forsøk kunne få? 

31 personer omkom som direkte følge av strålingen bare timer eller dager etter eksplosjonen. Nærmere 800 000 mennesker deltok i oppryddingsarbeidet, og mange jobbet uten verneutstyr. I de påfølgende ti årene døde 15 000 av dem. Mange av dødsfallene skyldtes trolig strålingen de ble utsatt for under redningsarbeidet.

38 år gamle Nina var bare åtte år gammel den natten ulykken fant sted.  I dag er hun mamma til Roman som de siste årene har vært gjennom fire runder med cellegift og 11 strålebehandlinger.   Familien er et levende eksempel på de tragiske og langsiktige konsekvensene av tsjernobylkatastrofen. Legene sier at sykdommen til sønnen er en direkte følge av strålingen i området, selv om den lille gutten først så verdens lys rundt 20 år senere. I dag er Roman heldigvis erklært frisk fra kreften, men han har fått følgesykdommer han må leve med resten av livet. Blant annet en øyesykdom som i verste fall kan gjøre ham helt blind.

Konsekvensene av den 30 år gamle tsjernobylulykken henger fortsatt som en mørk sky over Ukraina. Mange barn er rammet av kreft, og livet til Romans familie ble snudd på hodet da gutten deres ble syk. Far måtte slutte i jobben for å ta seg av de andre barna i søskenflokken. Nina måtte bruke all sin tid hos Roman. Hjelpen fra Misjon Uten Grenser berget familien gjennom den vanskelige tiden. 

Fattigdommen i Ukraina er stor. Arven fra Tsjernobyl må de leve med lenge. Mange mennesker søker derfor hjelp hos Misjon Uten Grenser som driver et stort arbeid nordvest i Ukraina. Romans familie sier de ikke hadde klart seg gjennom den vanskelige tiden uten støtten. Det er godt å kunne hjelpe mennesker som har det vondt og vanskelig. Du kan også bidra.

Bli fadder for et barn i Øst-Europa. Send sms FADDER til 2300 eller besøk misjonutengrenser.no

Hilsen fra Marte

PS. Her kan du lese et blogginnlegg til, om du fikk lyst til å vite mer om arbeidet til Misjon Uten Grenser :-)

 

Gi på SMS, send SEKK til 2300

200 kr blir trukket fra din telefonregning


Vippsnummer #126833


Kontonummer 26013367174

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk