Hun hadde en drøm om å bli sykepleier. Men det virket håpløst. Hvordan skulle hun ha råd til det?

Foran meg sitter tolken, hun sier noe til sjåføren som jeg ikke skjønner. Jeg aldri vært i Romania før. Jeg satser på at jeg er i trygge hender og lar blikket hvile på noen hester som løper fritt over slettene.

Jeg prøver å glemme alle inntrykkene. Jeg prøver å glemme Alex. Det er ikke det at jeg vil glemme Alex, men det blir for mye å ta inn. Alex så på meg med store øyne og fortalte at han drømte om å bli baker. Like etterpå møtte jeg faren, som gikk og plukket søppel for å tjene til livets opphold. Det var som å få en knyttneve i magen. Dette er fremtiden til Alex, hvis han ikke får hjelp.

Bilen foran stopper opp. - Hva skjer, sier jeg til tolken. - Det står en bjørn bak busken, sier hun og peker opp imot åsen. Jeg lukker øynene og prøver å glemme den fulle faren som filleristet ungen sin. Jeg prøver å glemme det lille murhuset med hull i taket. Alt virker så håpløst.

Jeg må ha sovnet, grusveien har blitt til asfalt og jeg ser konturene av en by som stiger frem, Sighişoara. Tolken forteller meg om Dracula og at byen er omringet av en borg. Vi forsvinner inn i noen trange gater.

Vi sitter på en krakk og prater. Den vakre parken står som en kontrast til alle inntrykkene jeg har fått. Det er ikke bare parken som er vakker, fortellingen som Melitta forteller er enda vakrere.

Hun er vokst opp i en fattig familie på seks. Foreldrene slet med å finne arbeid. De måtte flytte mye. Det ble vanskelig å etablere vennskap og finne «roen» på en ny skole. Hun hadde en drøm om å bli sykepleier. Men det virket håpløst. Hvordan skulle hun ha råd til det? Hun forteller om Misjon Uten Grenser som har gitt henne et stipend. Nå har hun mulighet til å studere. Nå er drømmer snart virkelig. Hun skal bli sykepleier. Hun smiler til meg og takker for den muligheten hun har fått.

Jeg snur meg og ser Melitta som står og vinker på parkeringsplassen. Jeg tenker på hvordan det kunne gått, hvis hun ikke hadde fått hjelp.

-Hvor vil du nå? Spør tolken meg. Utdannelse er veien, svarer jeg og smiler.

Daniel