Nærbildet av hjemløs dame med en bukett av vintergrønne kvistere i foldede hender.

For seks år siden var hun en respektert lærer og inspektør. I dag er hun hjemløs og selger buketter for å overleve.

-Dersom jeg tenker for mye på hvordan jeg en gang var, er jeg ferdig, sier Yulia (63) Hun står på jernbanestasjonen i Sofia. I 22 minusgrader forsøker hun å selge selvlagde vintergrønne buketter. At hun har utdanning fra universitetet og for bare få år siden jobbet som lærer og inspektør, er vanskelig å se for seg.

På få sekunder var livet snudd på hodet
Hun forteller at alt brått forandret seg da sønnen ble utsatt for en alvorlig voldsepisode. Han ble slått ned, og pådro seg store og alvorlige skader. Yulia og ektemannen så ikke noen annen utvei enn å selge leiligheten sin og flytte til byen. Slik kom de nærmere sykehus og bedre behandlingstilbud.

På den tiden jobbet hun som inspektør ved en skole, og mannen som ingeniør. Yulia var derfor optimistisk med tanke på å flytte og finne ny jobb. At de skulle ende opp som hjemløse var utenkelig.



En oase i vinterkulda
Misjon Uten Grensers Street Mercy-bil stopper på samme sted hver dag. Her får de hjemløse mat, tepper, klær og varme ord. Yulia og mannen møter trofast opp. Ofte er dette det eneste måltidet de spiser i løpet av en dag.

Det faste møtepunktet er som en varm oase i vinterkulda. Det er godt å kjenne fingrene tine litt rundt en rykende kopp med suppe. Magen får etterlengtet påfyll, og tankene klarner litt når kroppen får næring.

 - Jeg takker Gud for Misjon Uten Grenser. På slike kalde dager som dette vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten de varme klærne, sokkene, skoene og teppene dere har gitt oss, sier en takknemlig Yulia.

De frosne hendene hennes holder varsomt rundt buketten av vintergrønne kvister. Hun får det kunden er villig til å gi for dem, sier hun. Sparepengene er for lengst brukt opp. I seks lange år har de bodd på gata.
-En gang delte jeg ut vitnemål til håpefulle elever, i dag sitter jeg her, sukker Yulia og kaster et blikk på buketten.

Bor i en forlatt bygning
Sønnen som skulle få så god behandling for skadene sine, får ikke det. Han har funnet en forlatt bygning utenfor byen som han oppholder seg i. Der er det verken lys, varme eller vann. På grunn av ulykken har han store psykiske problemer og vil ikke ha kontakt med foreldrene sine. Noen ganger tillater han moren å komme på besøk, og da sover hun gjerne over der. Ellers tilbringer hun og mannen nettene inne på jernbanestasjonen sammen med andre hjemløse som søker varme og ly.

Livet som hjemløse er beintøft. -Hunder blir behandlet bedre enn oss, sier Yulia. Heldigvis har de hverandre. Løftet om å holde sammen i gode og onde dager står fast. De setter seg tett inntil hverandre i ly av noen busker og holder hender. Fortsatt lever håpet om et bedre liv…

Akkurat nå er vinteren på sitt kaldeste i Øst-Europa. Mange mennesker trenger hjelp.

Fikk du lyst til å bidra? Send sms HJELP til 2300 (250,-) og du kan være med å gi varme klær og sko, brensel, tepper, mat og omsorg til mennesker i Øst-Europa som strever i vinterkulda.

Hilsen Marte

 

 

 

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk