Det er hyggelig å kose seg med god mat på ferie, men det er sjokkerende å se hvor mye som havner i søpla etter hvert måltid.

Jeg er på charterferie sammen med familien. Til frokost, lunsj og middag kan vi forsyne oss fra en deilig bugnende buffet. For en «sliten husmor» er det FANTASTISK å nyte den deilige sydensola og samtidig gå til ferdigdekket bord tre ganger om dagen.

Jeg nyter det, men kjenner likevel på en bismak når jeg ser hvor store mengder mat som havner i søpla  etter hvert måltid. 

Bare noen mil øst for mitt ferieparadis bor Adina. Hun vokser opp i en landsby i Romania med stor arbeidsledighet. Der er det ikke noen selvfølge å ha mat i skapet, og Adina må ofte legge seg sulten. Hverdagen har vært ekstra vanskelig etter at fabrikken i byen ble lagt ned og mange mistet arbeidsplassene sine.


Adina vokser opp i en fattig by i Romania. For dem er det ikke noen selvfølge å ha mat i skapet.

«Det er urettferdig» er en standardfrase som de fleste barn lærer seg på et rimelig tidlig stadium i livet. Like kjapt må de fleste bare innse at, ja, det er mye i livet som er urettferdig. Og noe må vi kanskje bare finne oss i, men noe kan og bør vi også gjøre noe med.

At Adina og barn som henne må legge seg sultne mens charterturister sender kilovis med mat i søpla, er et enkelt eksempel på en forkastelig skeivfordeling av ressurser i verden.  Tipper noen små hadde dradd urettferdighetskortet her. Og jeg er helt enig. Sånn skal det virkelig ikke være.

For ikke så lenge siden fikk Adina en fadder i Misjon Uten Grenser. Nå deltar hun på Misjon Uten Grensers etterskoletidsordning og får et varmt måltid mat hver eneste dag. Leksehjelpen hun mottar på samme sted, gir henne større muligheter til å gjennomføre skolen og få seg en utdanning.

Jeg er kjempeglad for at Adina får hjelp. Men det er nå en gang et faktum at det bor uendelig mange mennesker i verden som mangler mat. Derfor er det så viktig, at vi som har fått så mye, tenker over hvordan vi forvalter det vi har fått, og ikke minst deler med dem som ikke har noe.

Hilsen fra Marte

 

 

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk