Irina  fra Bulgaria (59) var en gang sykepleier på et velrennomert sykehus. I dag bor hun på gata.

Misjon Uten Grensers suppebuss har akkurat parkert i den travle bygata. Køen av hjemløse er allerede lang, og mange venter utålmodig på dagens eneste måltid. En etter en strekker frosne hender seg fram og tar imot de rykende suppekoppene.

GI VARME TIL MENNESKER SOM FRYSER. SEND SMS MED KODEORD HJELP TIL 2300 (250,-).

59 år gamle Irina får sin porsjon. Med ustelt hår og klær som ikke har vært vasket på evigheter, ser hun ut som en helt typisk uteligger. Men Irina har ikke alltid vært hjemløs. I mange år var Irina gift og jobbet som sykepleier ved et stort sykehus. Det var først da ekteskapet gikk i oppløsning, at livet raknet. Mannen tok huset og alt de eide, hun endte opp på gata. Alt som minner om den velstelte damen hun en gang var, er et par øredobber og knallrød neglelakk.

-Det er vanskelig å være hjemløs, sier hun mellom munnfullene med suppe. -Jeg føler det stinker av meg, men jeg har ikke noe sted å dusje eller vaske klær, fortsetter hun.

Når vinteren kommer, er det ekstra vanskelig. Det er kaldt i Bulgaria i vinterhalvåret og gradestokken kan krype langt ned på minussiden, og snøen ligger gjerne fra desember til februar.
-Da biter frosten i føttene mine, sokkene mine blir våte, og siden jeg ikke har skift, blir jeg syk, sier Irina.

Om nettene søker hun ly i et nedlagt industrilokale. Der er det verken strøm eller vann, men Irina er glad for å ha et sted å sove. Hun føler seg derimot ikke helt trygg, og er hele tiden redd for å bli overfalt og ranet.

Suppekoppen blir fort tom, men teamet i bussen kan mer enn å servere suppe. De tar seg alltid tid til en prat også. Ansatte fra Misjon Uten Grenser samarbeider med frivillige fra en menighet i byen om dette tilbudet til de hjemløse. Omsorgen og støtten i hverdagen betyr mye for Irina. Hun føler at hun har fått venner.
- I tillegg til kulda er det verste med å være hjemløs, ensomheten, sier hun. Når hun legger seg i det kalde og fuktige kjellerrommet for natta, er det godt å vite at hun kan komme hit og prate litt dagen etter også. Dersom det er noe som er spesielt vanskelig, vet hun at hun har noen å gå til.

-På grunn av suppebussen er jeg fortsatt i live, sier Irina.

Vinteren er en vanskelig tid for tusenvis av mennesker i Øst-Europa. For de som ikke har varme hus og og klær, er det svært utfordrende å komme seg gjennom250 f de kalde månedene. Suppebussen for de hjemløse er ett av mange tiltak som Misjon Uten Grenser gjennomfører for å hjelpe. Vi er glade for å kunne gi varme til mennesker som fryser og er takknemlig for alle som bidrar. Behovene er svært store.

For å gi en gave kan du sende sms med kodeord HJELP til 2300 (250,-) 

Hilsen fra Marte