Hun vokste opp i fattigdom, flyttet hjemmefra som tolvåring og ble mor som femtenåring. Nå står hun foran meg som et levende bevis på at det umulige er mulig.

Det nye murhuset innerst i gata ruver høyere enn de andre i nabolaget. Et litt uvanlig innslag blant alle de  små og slitte. Et glimt av håp i håpløsheten.

Kontrasten til de gamle kommunistblokkene vi passerte på vei hit, er stor. For ikke å snakke om husene i nabolaget. Små skur lappet sammen på best mulig måte av det man har hatt for hånden. Bølgeblikk, gamle planker, mur, gulv av jord og vinduer som er langt fra tette.  Det er rart å tenke på at dette er noens hjem.

Men i dag er det huset innerst i gata som er målet. Her kan barna faktisk sitte på et isolert gulv og leke, og lukten av stekte snitsler møter meg i døra. Jeg er på besøk hos rumenske Maria (33) og familien hennes.


Stas når besøket har med mat og litt godteri.

Hun tar imot oss med et smil og viser oss stolt stua der lyset flommer inn gjennom vinduene.
 -Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 12 år. Hun og sender oss et skeivt smil som sier at det kanskje ikke er noe hun ønsker for jentene sine. Da flyttet hun inn til kjæresten som var femten. Tre år senere fikk de sitt første barn.

Hele livet hennes har vært en kamp mot fattigdom og nød. Både hun og mannen vokste opp i vanskeligstilte hjem. Ingenting ble servert dem på sølvfat. Hverdagen handlet stort sett om å overleve. Det var også fokuset da de en natt for tre år siden våknet av at hjemmet deres i enden av gata stod i full fyr.

De mistet alt. Nok en gang stod de på bar bakke.

Mange hadde nok gitt opp, tenkt at nå klarer jeg virkelig ikke mer, men ikke denne familien. Da de ble tilbudt hjelp fra Misjon Uten Grenser grep de muligheten med begge hender. De satte i gang og bygge opp et nytt hus med verktøy og materialer som de fikk. Etter hvert fikk de et drivhus slik at de kan dyrke mat også. De fikk tre griser. Og ikke minst ble de kjent med mennesker som trodde på dem og sa at de kunne klare dette. Og nå, ja nå, har de klart det!!


Octavian synes det er stas å være med tante Maria i drivhuset. Hun passer den lille nevøen sin hver dag.


Maria og eldste datteren i nabolaget, sammen med nevøen til Maria.

Noen ganger virker fattigdommen og håpløsheten overveldende. Hadde jeg møtt Maria som 12 åring idet hun flyttet inn hos kjæresten, hadde jeg tenkt at dette aldri kom til å gå bra. I dag står hun her som et levende bevis på det motsatte. 

Det er mange familier som Marias i Øst-Europa. Familier med viljestyrke og potensiale. De trenger bare litt hjelp på veien. Som fadder kan du være med på dette :-)

Neste gang jeg tenker at noe er umulig, skal jeg tenke på Maria. Hun er mitt bevis på at alt er mulig.

Klem fra Marte

 

 

 

 

 

 

 

Gi på SMS, send HJELP til 2300

200 kr blir trukket fra din telefonregning


Vippsnummer #126833

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk