Trayko (29) og Slavka (25) fra Bulgaria mistet all inntekt og hjemmet sitt under koronakrisen. Nå gir Misjon Uten Grenser dem håp om en fremtid, tross all motgang.

På en øde slette i utkanten av en landsby sør i Bulgaria, er et lite hus i ferd med å ta form. Tre små jenter skratter, ler og leker utenfor. Pappa snekrer, og mamma lager lunsj. Det høres kanskje idyllisk ut, men sannheten er en annen. For bare noen måneder siden var denne familien i ferd med å gå i oppløsning.

Da livet ble snudd på hodet Trayko og Slavka leide en liten ettromsleilighet. Han jobbet i landbruket. Rett nok ikke fast jobb, men han tok på seg alle jobber han fikk. Slavka var hjemme med de tre barna, Vanessa (5), Yanitsa (4) og Eleonora (1).

I 2019 ble familien også med i Misjon Uten Grensers hjelpeprogram. Fremtiden så lysere ut enn på lenge. De skulle snart klare seg selv. Bli selvstendige. Ingen av dem så for seg at et virus fra Kina skulle snu opp ned på alt

-Jeg mistet jobben da koronaviruset kom, forteller Trayko.

Bodde i et skur Hele Bulgaria stengte ned på grunn av koronaviruset, og Trayko var en av dem som ble stående uten arbeid. Huseieren ba dem pakke og dra da de ikke kunne betale leie. Familien på fem ble hjemløse, og fremtiden så ikke lenger så lys ut.

Løsningen ble å sette opp et skur av trestokker og plastpressening på den åpne sletta utenfor landsbyen. Dette ble deres nye hjem. På det tidspunktet var det fortsatt tidlig vår i Bulgaria og kjølig i lufta. Ute på den åpne sletta blåste vinden kaldt gjennom det lille skuret. Familien var fortvilet og rådville.


Yanitsa (4) og Vanessa (5) utenfor det midlertidige skuret som familien satte opp i mars.

-Vi hadde ikke en gang penger til det aller mest nødvendige som mat og bleier. Boforholdene var forferdelige. Underlaget var gjørmete og det samlet seg vann på bakken inne i skuret, forteller Slavka.

Trayko gikk i skogen og plukket sopp som han solgte for å tjene litt. Hver eneste dag ba og håpte de at samfunnet skulle åpne opp igjen, slik at Trayko kunne jobbe. Da det unge paret ikke trodde at livet kunne bli verre, kom barnevernet på besøk. Beskjeden var klar: Om ikke boforholdene blir bedre, må vi ta barna fra dere.

-Vi var helt fortvilet, forteller Slavka.

Familien fikk bo hos noen venner, mens Trayko hentet inn samtykke fra grunneier til å sette opp et bedre hus på sletta. Misjon Uten Grenser sørget for å skaffe alt de trengte av materiell til å bygge det. Familie og venner stilte opp med praktisk støtte og byggehjelp.

Nytt håp -Kom og spis, jenter, roper Slavka.

De tre jentene løper mot inngangsdøra. Pappa smiler når han ser på dem. Huset har blitt så bra at de kan bo hjemme hos mamma og pappa. Det er tørt, de har fått murgulv, isolerte vegger og de har satt inn en ovn til fyring og matlaging. De må gå til byen og hente vann, men jentene har balje de kan bade i, og på ovnen kan de varme vannet.


Veggene i det nye huset er ferdig sparklet og klare for maling.

Familien har fått troen og håpet tilbake. Målet er at Trayko skal få seg jobb, og et de en gang kan finne et enda bedre sted å bo. Nå er de uansett glade for at familien kan holde sammen, og de er svært takknemlig for all hjelp og støtte de får fra Misjon Uten Grenser. Det er godt å vite at noen tenker på dem og bryr seg.

Koronakrisen har rammet de fattige familiene i Øst-Europa hardt.  Arbeidsledige og fortvilte foreldre strever mer enn noen gang med å forsørge barna sine. Som fadder kan du være med å lette byrden og gi håp i en svært vanskelig situasjon. 

BLI FADDER FOR ET BARN I DAG  

Klem fra Marte

 

 

Vipps din gave til #630614

Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen og føre statistikk