Maria (8)og Iles (10) var så sultne og tørste at de til slutt bare drakk det eneste de fant i kjøkkenskapet. Det var alkohol.

I en bortgjemt og delvis også bortglemt landsby i Eu’s fattigland Romania, vokser søsknene Maria og Iles opp. Foreldrene har ikke arbeid, men skaffer seg penger ved å samle plastflasker som de selger videre. Den lille inntekten på flaskesalget går oftere til alkohol enn mat til barna. Håpløsheten har tatt overhånd i familien, og de har til slutt gitt opp å finne en vei ut av vanskelighetene. Det nytter ikke.

Da Romania ble medlem av EU i 2007 var optimismen stor blant innbyggerne i landet. De både håpet og ventet på forandring. 6 år senere venter mange av dem fortsatt. På landsbygda i Romania lever mennesker i stor fattigdom. I falleferdige skur, uten fast jobb og med en marginal inntekt fra trygd eller strøjobber, er det så vidt de overlever.

Maria og Iles har ofte vært sultne. En gang gikk de i to døgn uten mat. Da var de så tørste og utsultet at de til slutt bare drakk det eneste de fant i kjøkkenskapet, det var en flaske alkohol.

Den rumenske regjeringen har på sett og vis glemt landsbygda. Selv om mye av Romanias kultur og historie befinner seg her på disse stedene, har de som styrer landet latt dem forfalle. Ikke en gang barnevernet finner veien hit, selv om mange barn ikke blir tatt vare på av foreldrene. Dårlige veier, få jobber, høye priser og mangel på strøm og vann er noe av det som gjør livet vanskelig for innbyggerne.

I dag får Maria og Iles hjelp. Hver dag kan de komme til misjonssenteret i den lokale menigheten i landsbyen for å få leksehjelp, undervisning, og et varmt og godt måltid. Misjon Uten Grenser samarbeider med menigheten om dette. To timer før undervisningen begynner står søsknene på trappa. De er sultne.

Et eneste lite måltid, men likevel et håp i mørket, for Romanias framtid. Det er godt for dem å vite at de har et sted å komme. Det er gøy å lære å lese og skrive. Det er fint å lære hva som er rett og galt i livet.

Kanskje kan nestekjærligheten vi viser igjen være en veiviser for disse forsømte og glemte barna i Romanias utkant.

Hilsen Marte