Albania

Et sårbart demokrati
Der fattigdommen er stor, er ringvirkningene enda større

I det tidligere ateistiske landet Albania er fremdeles bare 0,5 prosent av befolkningen evangeliske kristne. En viktig del av oppdraget vårt er å dele evangeliet, og behovet for det er stort i Albania. Men Bibelen er også tydelig på vårt ansvar for de fattige. Der fattigdommen er stor, er ringvirkningene enda større: I Albania er menneskehandel og moderne slaveri, hvitvasking og narkotikasmugling utbredt. Kvinner har dårlig sosial og økonomisk status, og de utsettes ofte for vold i eget hjem. Mange familier flytter fra landsbygda til byene eller emigrerer i håp om et bedre liv. De som har jobb, tjener cirka en sjettedel av snittlønn i Norge. Én av tre unge albanere er arbeidsledige.

Historie og utvikling 

Albania er et spennende land som tidligere var stengt for omverden. Nå inviteres turister til å nyte sol og varme sandstrender eller innta høye fjell og brusende elver. Et besøk på landsbygda kan oppleves som en reise langt tilbake i tid – samtidig som moderne, vestlig kultur inntar byene.

Landet har en fascinerende historie. I 1944 etablerte den kommunistiske nasjonale frigjøringsfronten, ledet av Enver Hoxha, et kommunistisk styre i landet. I 1967 ble Albania utropt til verdens første ateistiske republikk, og fra 1978 var grensene helt stengt. Flere tusen mennesker ble sett på som fiender av landet og henrettet; både politiske motstandere og religiøse, blant dem mange kristne.

Etter Hoxhas død i 1985 begynte den nye ledelsen med forsiktige reformer. Det første flerpartivalget ble avholdt i 1991, og i 1992 ble den første ikke-kommunistiske regjeringen valgt. Siden har politikken i landet vært preget av strid mellom Det sosialistiske partiet i regjering og Det demokratiske partiet i opposisjon.

Jordbruket sysselsetter nesten halvparten av landets yrkesaktive befolkning, men fattigdommen er stor. I den nordøstlige delen av landet er det mye skog og fjell med betydelig nedbør og kalde vintre. Mange leter etter alternative måter for å overleve, og bryter opp fra sine hjemplasser. 63 prosent av befolkningen i Albania bor nå i urbane strøk. Stadig flere unge flytter til andre land i Europa. Folketallet har sunket jevnt siden 90-tallet.

Omtrent 30 prosent av Albanias befolkning regnes nå som kristne. De fleste er katolikker eller ortodokse, men evangeliske kristne teller cirka 14 000 mennesker i 150 menigheter.

Prosjekter

Misjon Uten Grenser arbeider på steder og i byer som mange flytter til for å finne arbeid, blant dem hovedstaden Tirana. I Albania støtter vi familier gjennom vårt familiefadderprogram. Hjelp til selvhjelp og utdanningsstipender er viktig i arbeidet for å bli selvforsynte.

Mange barn i Albania gjennomfører skolegang fordi vi hjelper dem: De får skolemateriell, er med på Etter Skoletid og sommerleirene våre, og de følger de populære bibelbrevkursene. Mange eldre som er uten familie mottar ulik form for støtte. Arbeidet koordineres gjennom lokale evangeliske kirker.

Ord fra lederen

Monika Qerimi som leder arbeidet, har jobbet i Misjon Uten Grenser siden 1992. Hun forteller: Herren har vært god mot oss. Vi har virkelig sett virkningen arbeidet har på mennesker. Takket være godt samarbeid i staben, har vi også de siste årene klart å gjennomføre alle planlagte prosjekter og aktiviteter. Nye familier er lagt til fadderordningen, Etter Skoletid er startet opp på nye steder, og rundt 20 familier får årlig støtte gjennom Hjelp til selvhjelp. Disse familiene gis viktig hjelp til en varig endring. Det har også vært et bønnesvar og en stor velsignelse for oss at vi har funnet et nytt sted til sommerleirene våre – til en rimelig pris. Det er ikke enkelt nå som Dürres har blitt et populært turistmål. Vi er spesielt takknemlige til Gud for alle støttepartnerne og giverne til arbeidet. Uten dem hadde vi oppnådd svære lite.