
Bosnia-Hercegovina
Hjemsøkt av krigFør landet var i krig fra 1992 til 1995 var det bare tre evangeliske menigheter i Bosnia-Hercegovina. Nå finnes det 25–30 små fellesskap med omtrent 400 troende til sammen. Vi bidrar til at stadig flere får oppleve trøst og styrke gjennom evangeliet – og i kampen mot fattigdommen i landet. Dype etniske og politiske splittelser river fortsatt nasjonen fra hverandre. Landets infrastruktur og økonomi er stadig i ruiner. Arbeidsledigheten er høyest i Europa, for tiden 25 prosent. Dessuten er mange mennesker i landet dypt traumatisert etter den brutale konflikten: Anslagsvis 400 000 lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Historie og utvikling
I Bosnia-Hercegovina finner vi både fantastiske naturopplevelser og spennende møter med kulturen på Balkan. Landet byr på mye som er vakkert for øyet, men også på en sår historie for den som vil lytte til den:
Historisk har republikken ligget i skjæringspunktet mellom ortodoks og romersk-katolsk kristendomsforståelse, og mellom kristen og muslimsk tro. På 1800-tallet vokste nasjonalistiske holdninger fram og startet en utvikling der landets katolikker så på seg selv som kroater og de ortodokse kristne identifiserte seg som serbere. Etter hvert utviklet det seg også en nasjonal bevegelse blant muslimene – de slaviske bosniakene.
Kommunistregimenes fall i Øst-Europa i 1989 førte til at Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet. Bosnia-Hercegovina ble da åsted for en svært voldelig krig mellom serbere, kroater og bosniaker fra 1992 til en fredsavtale ble inngått i 1995. Siden har landet vært preget av ulmende politiske spenninger, manglende økonomisk utvikling og stadig økende korrupsjon.
46% av befolkningen er kristne, men bare 0,01% hører til den evangelisk kristne kirken. Det utgjør omtrent 400 mennesker.
Prosjekter
Misjon Uten Grenser støtter familier som lever i fattigdom, og våre medarbeidere formidler Jesu kjærlighet i et land der bare 0,01 % av befolkningen er evangeliske kristne. Mange krigsflyktninger fra ulike områder har bosatt seg i Glamoc, der vi driver et suppekjøkken. Både eldre og familier får følelsesmessig og åndelig støtte i tillegg til praktisk hjelp. Denne støtten gjør familier mindre sårbare for arbeidsmigrasjon.
En verdifull effekt av arbeidet er at kroater, serbere og bosniaker blir venner og deler liv med hverandre. Familiene vi støtter gjennom vårt familefadderprogram, får månedlige matesker og emosjonell støtte. Gjennom å tilby Hjelp til selvhjelp og veiledning som en vei mot å forsørge seg selv bedre, bidrar vi til å dempe fattigdommen. Vi støtter barn i skolearbeidet – en vei mot utdanning og en lysere fremtid – og vi sørger for utdanningsstipender.

