Ødeleggelsene er uten ende, men håpet lever i Ukraina

24. februar var det tre år siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina. Misjon Uten Grensers ansatte og frivillige medarbeidere i landet – alle ukrainere – har stått trofast i tjenesten hele denne tiden. Og de fortsetter. Familier, barn og eldre får kontinuerlig hjelp.

Krigen førte Ukraina ut i en alvorlig økonomisk krise med millioner av mennesker på flukt. Nå er viktig infrastruktur ødelagt og, 12,7 millioner mennesker har behov for vedvarende humanitær nødhjelp, ifølge Volodymyr Bruchik. Han leder Misjon Uten Grensers arbeid, og tegner et dystert bilde av situasjonen i landet sitt: Millioner av barn og voksne sliter med traumer og sorgreaksjoner fordi tapene er så store, og de mangler stabilitet. Livet deres er konstant utrygt, og ved frontlinjen kjemper kvinner og menn for landet sitt. Mange har gitt livet i denne kampen, alle lider under ringvirkningene.

Overveldende behov for hjelp

– Vi møter mer fattigdom enn tidligere, flere mennesker som sliter tungt med depresjoner, flere enker og flere foreldreløse barn, sier han. Mange av dem han og hans medarbeidere møter, har blitt tvunget til å flytte på grunn av krigshandlingene.
– De sier at hvis ikke vi hadde støttet dem, ville de befunnet seg i en enda mer fortvilet situasjon.  
Det er godt for Volodymyr å forstå at arbeidet de gjør, setter gode spor i mennesker.

Fra første dag av denne pågående krigen gjorde frivillig og ansatt stab sitt ytterste for å reagere så raskt som mulig på behovene. Strømmen av flyktninger som kom vestover til området rundt Rivne, der Misjon Uten Grenser har hovedkontor, var overveldende, forklarer han. Noen av flykningene var på vei videre, ut av landet, men mange ble i området.
– Vi begynte umiddelbart å dele ut mat og annen livsnødvendig hjelp, og vi fant husrom for flyktningene gjennom de menighetene vi samarbeider med. Nesten tretti års erfaring med å møte mennesker i krise, viste seg svært nyttig.

De første ti månedene av okkupasjonen bidro Misjon Uten Grenser overfor mer enn 84 000 familier på flukt, og Volodymyr og hans medarbeidere skaffet husvære for nesten 35 000 personer. 156 000 måltider med mat ble servert i den samme perioden, og 394 000 kilo klær, sko og annet utstyr ble delt ut. Alt sammen godt sortert og tilpasset behovene.

I 2024 ble det delt ut 9000 esker med mat i forbindelse med julen, og 605 familier i Ukraina er nå med i familiefadderprogrammet. I tillegg følger organisasjonen opp 4000 barn på 27 institusjoner. Det nytter altså å bidra! Penger omgjøres til mat, brensel, traumebehandling og annen oppfølging, skolesekker, leiropplevelser og mye, mye mer som er helt livsnødvendig hjelp – eller som letter hverdagen for barn og voksne som virkelig trenger omsorg og håp.

Takker trofaste givere

I det krigen går inn i sitt fjerde år, er det viktig for Volodymyr å takke generøse givere for alt de har gitt, og for at de fortsetter å gi, slik at organisasjonen fremdeles kan støtte de mange familiene, barna og eldre som er i stor nød.
– Vårt håp er at vi skal bygge videre på det vi ser fungerer godt, og bli i stand til å gjøre enda mer. 
Volodymyr er svært glad for at det i 2024 ble etablert seks nye programmer i samarbeid med lokale kirker, og at 506 barn støttes gjennom dette arbeidet.
– De har både fått utstyr de trenger i skolearbeidet og hjelp med lekser, i tillegg til trygg tilstedeværelse av voksne som gir dem både emosjonell og åndelig støtte.

– Vi håper jo stadig på fred, legger Viorel Radu, leder for Misjon Uten Grensers internasjonale feltarbeid, til:
– Og når freden kommer, står vi overfor en svær jobb: Mennesker skal bygges opp igjen både mentalt og fysisk fordi så mye har blitt ødelagt for dem. Vi håper at vi kan gjenoppta arbeidet vårt øst i landet, og etablere nytt arbeid og Etter skoletid-tilbud der. Samtidig som de menighetene vi samarbeider med, trenger hjelp til å bygge opp igjen kirkebygg som har blitt ødelagt.  

– Midt i alt det som har rammet også alle oss som står i dette arbeidet, konstaterer jeg at staben min er mer dedikert enn noen gang før til å tjene sårbare mennesker, legger Volodymyr til.
– De søker Gud for ledelse, og for selv å ta imot det de skal gi videre. Det trengs, for vi merker at folk er like desperate etter åndelig bistand som materiell.

Alle rammes av krigen

Volodymyr har selv kjent på lidelsene. Både kona, datteren og foreldrene hans sliter psykisk fordi de nå har levd lenge med stress og mangel på forutsigbarhet. Flyalarmer og strømbrudd natt og dag er en konstant påminnelse for alle i Ukraina om at ingen av dem er trygge.

– Mange av de familiene vi betjener, er traumatiserte fordi byen eller landsbyen de kommer fra, har blitt angrepet av russerne. Krigen har skilt familiemedlemmer, og mange har mistet noen de er glad i. Stigende priser på mat og brensel gjør hverdagens deres enda tøffere. Barn har blitt fratatt en bekymringsfri barndom og er redde. Mange av dem faller ut av et normalt utdanningsløp.

Volodymyr trekker pusten før han fortsetter:
– Og midt i alt dette er vi dypt takknemlige for alle de generøse giverne verden rundt som ikke har glemt oss, men som ber og deler det de har, med oss. Vi hadde ikke klart oss uten dere. Fortsett å be både for oss og for alle de vi støtter; om helbredelse for enkeltmennesker og landet vårt, og om fred.

Nasjonal bønnedag

Ekstra gledelig synes han det er at nasjonalforsamlingen i landet har bestemt at 24. februar fra nå av skal være en nasjonal bønnedag med offentlige markeringer nasjonalt, regionalt og lokalt. Både politiske og religiøse ledere deltok på disse nå i 2025, samtidig som alle kirker og menighetshus inviterte til bønnesamlinger morgen og kveld den dagen. Volodymyr deler forventingene om at dette fokuset vil styrke enheten og sette mot i det ukrainske folk.
– Jesus ba oss om å be alltid, og ikke gi opp, minner han oss på – før han understreker viktigheten av å takke «under alle forhold».

Gi en ekstra håndsrekning til Ukraina i forbindelse med markeringen av tre år med fullskala krig.