En pause fra krigen

Davyd og broren hans bor sammen med to småbrødre og moren, Natalia.  Hun strever med eneansvaret; det er krevende for henne å forsørge og oppdra fire gutter fra fire til ti år, og det er tungt for guttene å vokse opp uten sin far. Han dro til Polen før krigen brøt ut i 2022, og har forblitt der.

En velkommen invitasjon

Natalia strever for å få endene til å møtes. Fattigdommen lar seg vanskelig skjule.  Boltreplassen til guttene er ikke stor: Stedet de har å leke på, er veldig begrenset. De har heller ikke mange leker.  Familien på fem bor i en liten fløy av et større hus i Rivne, vest i Ukraina.

Invitasjonen til å være med på leir i fjor sommer, var kjærkommen, både for moren og de to eldste sønnene. Natalia ville aldri fått råd til å sende sønnene på noe lignende om hun skulle betalt for det, helt avhengige som de er, av støtten de får av sine familiefaddere. Både hun og guttene er dypt takknemlige. De vet godt at den fantastiske muligheten er gitt dem fordi noen i et annet land ønsker at barn som ikke har råd til ferie, skal få leke og glede seg over leirlivet.

Interessante reaksjoner

Davyd holder ikke tilbake når han deler om leken og gledene han opplevde på sin første sommerleir. Samtidig er det alltid interessant å lytte til hva som gjør inntrykk på disse barna – og som jevnaldrende i Norge sjelden sier noe om:

– Leirstedet lå så vakkert til ved en sjø, innleder Davyd, før han beskriver rommene:
– Vi bodde på veldig fine rom – med dusj og toalett.

Å kunne spise seg mette dag etter dag, er også en ny erfaring for de fleste som er med på leir for første gang.
– Maten var god og jeg fikk påfyll hver dag, understreker Davyd før han ramser opp alt det andre han satte pris på; T-skjorta han fikk som gave, de andre barna som han kunne leke med, sportsaktivitetene, zip-linen og rulleskøytene, som han behersket etter hvert. Dessuten har han fisket – og hatt tre fisker på kroken.
– De slapp unna, alle sammen, innrømmer han.

Lærte om Gud

– Hva jeg lærte på leiren, gjentar han når det spørsmålet kommer. Han trenger ikke tenke lenge:
– Jeg lærte om Gud, og at han elsker både barn og voksne, også om vi er slemme. Vet du at han også vet hva som kommer til å skje? spør han så, tydelig imponert.

Tiåringen forteller også med begeistring om gruppelederen sin, Arthur. Han har gjort inntrykk på flere vis. Han er snill, får vi vite, og han leker med guttene i gruppa si og forteller gode historier som bidrar til læring.
– Han synes det er helt greit om du bare har lyst til å gi ham en klem.
For Davyd, som savner sin egen pappa, har Arthurs omsorg betydd mye.
– Han holdt hele tiden oversikt for å være sikker på at hele gruppe var der, sier han også – og lar oss forstå at det kjentes trygt.

Barna – landet framtid

Det er ikke tvil om at den pausen i hverdagen som sommerleirene representerer for barn fra familier som Davyds, har betydd ekstra mye i Ukraina etter at krigen brøt ut.

Maksym Penkov, som koordinerer sommerleirene ved hovedkontoret i Rivne, understreker at forståelsen av at barna er landets fremtid, aldri har virket sannere i Ukraina enn disse siste årene:

– Etter krigsutbruddet i 2022 ble det viktigste målet for alle ukrainere å beskytte landet vårt, slik at en lykkelig barndom faktisk blir mulig. Det som motiverer oss som nasjon for tiden, er å gi videre et land der barn får en trygg oppvekst. De som kjemper ved frontlinjen nå, gjør det for barna. For å beskytte dem og deres følelser, deres lengsel etter kjærlighet og deres behov for forbilder som modellerer gode verdier.

– I denne tiden er det vanskelig for mange foreldre å gi barna sine full oppmerksomhet og omsorg. Men under sommerleirene settes barna i sentrum, og de får høre de gode nyhetene om at de er verdifulle, at det er noen som bryr seg om dem og at de ikke er forlatt. Det er vårt bidrag for å kjempe for det gode, avslutter Maxim, i det han utfordrer oss til å gi en gave slik at Davyd, Volodomyr og andre barn kan få oppleve akkurat det denne sommeren.