Fadderskap gir store ringvirkninger

Hun var i praksis alene med barna sine – og dypt nede i fortvilelse. Mannen hennes hadde reist utenlands i et forsøk på å tjene penger. Så langt hadde han ikke lyktes i å skaffe nok til å sende noe hjem. Fem barn trengte mat på bordet, og de bodde i et  trangt og eldgammel hus med bare ett rom.  Det var tydelig for omgivelse at Victoria var svært fattig.

En god nabo

Men en av naboene sørget for at en av våre ansatte kom på besøk til Victoria. Han forsto raskt at familien hennes var i stor nød, og at barnefadderprogrammet ville passe deres behov. På den måten begynte Victoria og barna å få både jevnlige besøk og materiell støtte.

Litt senere inviterte den samme naboen dem til å besøke den evangeliske menigheten i nærmiljøet. Victoria hadde egentlig ingen forventninger til gudstjenesten, men hun ble positivt overrasket, og ville gjerne komme tilbake.

Men nye utfordringer satte kjepper i hjulet for de planene, og den berøringen av Gud som Victoria hadde kjent på, bleknet.
– Jeg havnet på et svært mørkt sted, forteller hun.

Nytt møte med Gud

Fembarnsmoren kjente seg virkelig på bunnen da hun en natt våknet av at huset deres brant. Hun grøsser ved tanken på hvilken tragedie som kunne rammet dem, og er overbevist om at Gud grep inn. I etterkant var hun overveldet av opplevelsen av å ha blitt beskyttet, og samtidig svært engstelig.

Redningen hennes ble en støttegruppe for kvinner som Misjon Uten Grenser har drevet siden arbeidet startet opp i landsbyen der Victoria bor.

Ina, en av våre medarbeidere og leder for denne gruppen, forteller at kvinnene som deltar, kjenner seg igjen i hverandres kamper og strev.
– Jeg er så glad for hver og en av disse damene som sakte åpner hjertet sitt og finner håp i Guds ord. På møtene setter de mot i hverandre, men viktigst av alt er at de lærer å ha personlig tid med sin skaper, sier hun.

Victoria istemmer det Ina forteller, og understreker i tillegg hvor viktig det har vært for henne å ha Ina som personlig mentor. Derfor var det også viktig for henne at Ina var med da hun ble døpt.

Victoria hadde hatt lyst til å ta det skrittet en god stund, men ble holdt tilbake av tanken på hva alle rundt henne ville mene om hun skiftet trossamfunn. En slik betenkning er forståelig. I Moldova er 73 prosent av befolkningen født inn i den ortodokse kirke, som står sterkt, men som ofte betegner andre menigheter – med til sammen fire prosent – som «sekter».

Selv om det var tøft, bestemte Victoria seg for å gi seg til fellesskapet i den evangeliske menigheten, og inngangsporten til det, er dåp. I etterkant sier hun at «den dagen jeg ble døpt, kjente jeg på en helt spesiell fred som jeg har lengtet etter hele livet».

Hun får tårer i øynene når hun fortsetter:
– Det å møte Gud, og min vei mot å bekjenne troen på ham, har vært helt fantastisk.

Står sammen

Den støtten som trofaste givere har bidratt med gjennom Misjon Uten Grenser, er til enorm oppmuntring for hele familien til Victoria. Gleden er også stor over at de er sammen igjen. Mannen hennes har kommet tilbake fra utlandet, og bidrar så godt han kan for å få hele familien av sted til kirken på gudstjenestene. Noe som ikke alltid er like enkelt for familien på sju, selv om alle trives. Barna er også med i en barnegruppe der de lærer om Bibelen, synger sanger og leker med andre barn.

Victorias bønn er at hele familien hennes skal bli etterfølgere av Jesus.
– Forandringene i livet mitt er så gjennomgripende at til og med barna mine kommenterer at jeg har blitt gladere, roligere og mer optimistisk. Heretter vil jeg ikke leve en eneste dag uten Jesus, avslutter hun.

Vil du også bli fadder? Les mer her.