Ferskt brød gir mat og håp

På bakedager kan man kjenne lukten av ferskt brød utenfor kirken i landsbyen Dăneș i Romania. Den stiger opp fra en enkel, vedfyrt bakerovn – en ovn som har blitt et symbol på håp for lokalsamfunnet.
Tonje Haugeto Stang
8. juli 2026

Brødovnsprosjektet ble startet opp for over 20 år siden – ut fra en enkel visjon om at ingen i landsbyen skulle legge seg sultne.

Den gangen var fattigdommen enda verre enn den er i dag. Mange familier hadde ingenting. Noen gikk hele dagen uten mat. To familier som var aktive i menigheten tok derfor en beslutning sammen med pastoren sin: De ville bake brød til dem som trengte det. Men en bakerovn er et kostbart prosjekt, og det kreves spesiell kunnskap for å bygge en som fungerer godt. Som et bønnesvar kom hjelpen raskt etter at bestemmelsen var tatt: Et medlem av den lokale adventistkirken tilbød seg å bygge ovnen – for en symbolsk pris.

– Gud ville dette!
Som i historien fra Bibelen om krukken i Sarepta som aldri ble tom (1. Kong 17), har heller ikke bakstekonene i Dăneș manglet det de trenger. Uansett hvor mange brød som skulle bakes, har de hatt mel. For kirken føles det som en bekreftelse på at Gud har villet dette arbeidet hele veien.

Maria er 50 år og har vært med i prosjektet helt siden det første brødet ble bakt.
– Jeg lærte å bake brød som barn, sier hun og forteller hvordan hun så foreldrene sine jobbe tålmodig med deigen. Senere har hun lært av de eldre kvinnene i lokalsamfunnet.
– Baking er mer enn å blande ingredienser – det er tradisjon, kjærlighet og fellesskap, smiler hun.

Mødre og bestemødre samles for å elte, og mens deigen hever, leser de i Bibelen, deler sine utfordringer og ber sammen. Det har vokst fram et rikt fellesskap rundt brødbakingen. Mange av kvinnene som kommer, bærer på tunge byrder: fattigdom, sykdom og familiekonflikter. Her kjenner de at de ikke er alene.

Cristina, en annen frivillig, forteller om sin egen barndom:
– Vi var fattige. Men jeg husker hvordan noen familier pleide å bytte på å bake brød til hele landsbyen, spesielt til jul. Jeg trodde den tradisjonen var blitt borte, og jeg er så takknemlig for at kirken vår har tatt den opp igjen.

Når brødene er ferdig hevet, legges de forsiktig inn i den vedfyrte ovnen, og når det tas ut, er de gylne og glovarme. Kvinnene banker lett på skorpa for å høre om de er ferdige. Alle som er til stede, tar med seg brød hjem – sammen med et ekstra brød som skal gis videre til en nabo som strever eller en familie som de vet ikke tør å be om hjelp.

Grunnmuren i kirkens arbeid
Cosmin, som er kooridinator for Misjon Uten Grensers arbeid i området, var selv bare et barn da prosjektet startet.
– Jeg husker fortsatt hvordan duften av fersk brød fylte luften, sier han og minnes også at familien hans lastet brødene på en hestevogn sammen med dampende gryter med kålruller som de hadde laget. Så dro de gjennom landsbyen og delte ut mat til dem som ikke hadde noe.

– Når jeg ser tilbake, forstår jeg at dette prosjektet ble grunnmuren i kirkens arbeid. Det fikk oss til å tjene Gud på måter vi aldri hadde forestilt oss, sier han ettertenksomt. Han beskriver takknemligheten og de stille bønnene som ble hvisket over det som for mange var dagens eneste måltid.
– Slik er det fremdeles. Brødet er mer enn bare mat, understreker Cosmin:
– Det er en påminnelse for folk om at de er husket på og regnet med. Og for oss er det en velsignelse å kunne formidle omsorg og Guds kjærlighet på denne måten. Hvert brød minner noen på at de betyr noe, og at Gud ikke bare gir daglig brød – men også daglig nåde.

Cosmin forklarer videre at brødene deles ut til alle som trenger det – både de som går i kirken og de som ikke gjør det. Eldre som er for svake til å hente selv, får det bragt hjem til seg. Logistikken kan være krevende, og Cosmin er glad for at kokken fra Misjon Uten Grensers Etter skoletid-tilbud hjelper til med organiseringen av bakedagene.

Etter hvert har kirken også åpnet brødovnen for lokalsamfunnet. Når ovnen er varm, kan familier som ikke har egen ovn komme med ferdig eltet deig og steke brødene sine. Slik holdes tradisjonen i live. For i Romania har brød en spesiell betydning. Det er et symbol på liv, omsorg og gjestfrihet. En av tradisjonene deres er å ønske gjester velkommen med brød og salt; et tegn på ære og kjærlighet – ja, på selve livet. I Dăneș lever denne betydningen videre; brød serveres både i glede og sorg. Og skaper dypt meningsfullt fellesskap.

Deler du visjonen om at ingen skal legge seg sultne?

Gi din gave på Vipps 630 614

Share: