Hvorfor misjons-organisasjon?

Vi stiller ingen krav om en bestemt religiøs tilhørighet hos dem som mottar støtte, men vi stiller krav til oss selv: Misjon Uten Grenser skal formidle evangeliet gjennom ord og handlinger, bibelkurs og matesker, andakter og lek …

Hver dag, hele året, alle steder der vi har arbeid.

Og vi gjør det sammen med alle dere!

Som organisasjon kjenner vi oss forpliktet på Jesu ord om å forkynne evangeliet – og om å gjøre som den barmhjertige samaritan i Bibelen viste oss: Han tok omsorg for han som hadde «falt i hendene på røvere», står det (Luk 10,30). En del av omsorgen besto i at han engasjerte flere – de som drev et vertshus – i «støttegruppen». Noe av det samme har skjedd med mange mennesker i Øst-Europa: De har blitt frarøvet så mye. Men dere som er våre givere, sammen med medarbeiderne våre i seks ulike land, har sørget for at mange har blitt hjulpet til et bedre liv, materielt og åndelig.

Mennesker berøres av Gud

Noen av de som deltok ved et påskemøte i landsbyen Bugrin i Ukraina tidligere i år, beskrev hva som betydde noe for dem, på en måte som enda en gang forteller oss at løsningene når de materielle behovene er store, også er åndelige.

En familie fortalte at de aldri før hadde vært med på gudstjeneste som den de var på i den evangeliske menigheten den dagen.

– Så mye av det vi hørte i dag, berørte meg dypt, sa moren i familien etterpå. Hun fortalte at hun ofte hadde tenkt på Gud etter at krigen brøt ut. Spesielt når de hadde det veldig vanskelig, som når broren til mannen ble drept.

– Jeg skulle gjerne opplevd fred ikke bare i landet, men også i hjemmet vårt. Jeg vil besøke denne kirken igjen, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen, la hun til.

En annen mor fortalte også at familien hennes var inne i en svært strevsom periode. Mannen hennes hadde bare en deltidsjobb, og de hadde nesten ingen penger. Datteren deres er døv og går på internatskole. Moren er bekymret for fremtiden hennes. Men hun sa også: – Dette er første gang jeg er i en kirke som dette, og for første gang følte jeg en slags indre fred og et håp om at alt vil gå bra; at Gud kan hjelpe. Kanskje det var Gud som berørte meg, jeg vet ikke.

Evangeliet forandrer mennesker, og vår bønn er at disse to kvinnene og deres familier skal fortsette å kjenne på den freden som berørte dem i påsken dette året.

Begynte bak jernteppet

Denne muligheten til både å dele evangeliet og gi materiell støtte, startet allerede på 60-tallet ved at noen oppdaget at de kunne møte et helt konkret behov: En gruppe amerikanske pastorer på besøk hos kristne bak jernteppet, ble klar over at ikke engang pastorkollegaene de møtte, hadde egne bibler. Det gjorde dypt inntrykk, og de startet et arbeid for å finansiere og organisere smugling av bibler til kristne i Øst.   

På 80-tallet ba mange også her i landet for de kristne bak jernteppet, og stadig flere givere ble engasjert i organisasjonens norske avdeling, som ble etablert på den tiden. Andre høstet spennende og livsforvandlende erfaringer under den kalde krigen fordi de selv ble med på bibelsmugling.

Andre behov

Så skjedde det noe. Jernteppet falt. Ledere som hadde holdt folk nede, ble styrtet. Behovet for å smugle bibler ble borte. Men andre utfordringer kom til syne. Fattigdommen. Barnehjemmene. Underkuede mennesker som forsøkte å venne seg til en ny tilværelse.

Mange som kjente undergrunnskirken i Øst, lot seg engasjere av de behovene som da kom til overflaten, og organisasjonen viste seg å ha evne til å tilpasse seg situasjonen da muren falt og grensene åpnet seg.

Fadderordningen og organisasjonens bistandsarbeid ble etablert. Få andre hadde noe lignende på den tiden. Noe som antagelig er én årsak til at så mange støttespillere forble trofaste. Generalsekretær Runar Byberg gjentar det ofte: – Denne organisasjonens styrke er at vi har generøse givere.

Noen av dere har vært med hele veien. Tusen takk!

Vi tror at givere som deg, dere som åpner hjertene og kontoene deres, gjør det fordi dere forstår at fattigdommen i det tidligere Øst-Europa kanskje er den mest krevende fattigdommen i hele verden. Vintrene er kalde og vekstsesongen kort i disse seks landene. Det øker fortvilelsen, og gjør veien til å overveldes av håpløshet kortere enn i andre deler av verden, der vintrene er milde og grønnsaker kan høstes hele året.

Troen gir håp

Selv om mat og håndfast støtte er livsnødvendig, har vi sett – igjen og igjen – at «mennesket lever ikke av brød alene» (Matt 4,4). Evangeliet trengs også for å skape håp og trøst hos dem som får mat på bordet og helt konkret bistand for å bedre livet sitt. Håp er avgjørende for å oppleve livet som meningsfullt. Forskning viser at håp gjør mennesker i stand til å mestre tap og lidelse. Og Bibelen presenterer oss for «et levende håp» (1 Pet 1,3) – sterkere enn noe annet håp.

Takk for at du er med på dette.

Takk for din trofaste støtte – gjennom mange år, eller om du tok utfordringen for kort tid siden. Vi er så glade for å ha deg med på laget. Det laget som hele tiden er opptatt av å gi med begge hender.