Trygge voksne kan forandre liv

– Jeg ønsker å være et forbilde for barn som vokser opp under like fortvilte forhold som jeg selv gjorde, og jeg vil vise dem at livet deres også kan forandres til det bedre, forklarer han.

Kjenner ikke foreldrene

Mariyan vokste opp på barnehjem i Bulgaria, i en tid da landet hadde flest institusjonaliserte barn, prosentvis, i hele Europa. De fleste av disse barna ble overgitt til barnehjemmet fordi foreldrene neglisjerte dem fullstendig, eller var så fattige at de ikke hadde mulighet til å ta vare på dem.

Mariyan har ingen minner om sine biologiske foreldre, men han har mange minner fra oppveksten på tre forskjellige barnehjem. De aller fleste av dem er vonde. Det var en kamp for å overleve.

– Jeg sloss hele tiden mot unger som var større enn meg, og jeg ble mobbet – uten at jeg kan huske at noen tok seg av meg i de situasjonene, forteller han.

Begreper han siden har lært å kjenne innholdet i – kjærlighet, varme og forståelse – hadde den lille gutten ingen erfaringer med.

Livet snudde

Men da han var seks år, ble Mariyan invitert på sommerleir sammen med flere andre barn fra barnehjemmet. Der traff han Emil, pastor og medarbeider i Misjon Uten Grenser. Det møtet skulle føre til store endringer i guttens liv.

Emil husker godt sitt første møte med den lille seksåringen som tiltrakk seg alles oppmerksomhet og ofte måtte få tilsnakk.
– Av vekst var han den minste av barna. Redd for fremmede og ganske voldelig. I tillegg lå han språklig etter sine jevnaldrende, forklarer han. Det er ingen tvil om at Mariyan utfordret leirlederne.

Men selv om de to hadde noen nødvendige fighter, oppsto det en gjensidig kjærlighet mellom den lille barnehjemsgutten og den voksne leirmedarbeideren. Mariyan «adoptere» Emil som sin «pappa», og Emil innrømmer at han allerede den gangen begynte å se på Mariyan som en ekstra sønn. Mellom sommerleirene i årene framover, ringte Emil ofte, og når han hadde anledning, besøkte han barnehjemmet.
– Det samme gjorde kollegaene mine, sier han. 

Selv om han, kona Suzy og deres barn har fått et spesielt forhold til Mariyan, understreker Emil at flere i Misjon Uten Grenser har bidratt mye til den utviklingen som har gjort den lille villstyringen til den rolige ung mannen han er i dag. Og ikke minst har Mariyan selv gått veien ut av en mørk verden.

– Jeg tok imot Jesus på en av de første sommerleirene jeg var med på. Samtalene med Emil og de andre oppmuntret meg og gjorde at troen min utviklet seg, sier Mariyan takknemlig.

Flyttet til Gotse Delchev

Mariyan ble boende på barnehjem til han fylte 18 og ble overført til et hybelhus i hovedstaden. Storbylivet passet han dårlig, og han flyttet snart videre til Gotse Delchev, hvor Misjon Uten Grenser har arbeid og Emils familie bor. Der fant Mariyam også det han kaller sin «virkelige familie»; et menighetsfellesskap som sammen tok omsorg for den foreldreløse tenåringen.

Nå har han hatt fast jobb i rengjøringsavdelingen i kommunen i over et år. Arbeidskollegaene krangler ofte, og er ufine mot hverandre. Det er tøft for unggutten, for det minner han om kampene han sto i på barnehjemmet. Noe sånt vil han ikke dras inn i på nytt, og han deler de gode nyhetene om Jesus med dem. Selv om arbeidsmiljøet er krevende, er Mariyan veldig takknemlig for jobben som gjør at han tjener til eget livsopphold. 

– Nå klarer jeg til og med å holde orden på økonomien, og det var vanskelig for meg tidligere, smiler han.

Mariyan nøler ikke med å gi Jesus æren.
– Etter at jeg tok imot ham som min frelser, har han virkelig rørt ved både livet mitt og hjertet mitt. Jeg har fått fred, og jeg er glad, konstaterer han.

En inspirasjon

Som en respons på Guds kjærlighet, ble Mariyan døpt i 2024, omkranset av menighetsfamilien sin. Ventsislav, kooridinator for MUGs lokale arbeid på stedet og pastor i menigheten, var også med og forrettet dåpen.
– For meg var det den beste belønningen jeg kunne få for alt det arbeidet Misjon Uten Grenser har gjort ved mange barnehjem, gjennom lokale medarbeideres innsats og trofaste giveres støtte, sier han.

Å døpe Mariyan ser han som en stor ære.
– Den gutten er virkelig til inspirasjon for oss. Et bevis på at alle typer hindringer kan overvinnes om barn og unge får støtte, og om vi har tillit til hva Gud kan gjøre.  Det er stort å se hvordan Mariyan har endret seg fra å være et forsømt barnehjemsbarn til å bli en kristen, frivillig medarbeider som vet han er elsket av Gud og mennesker.

På fritiden er Mariyan engasjert i aktiviteter og prosjekter som menigheten og Misjon Uten Grenser driver, inkludert sommerleirene, som han også i år gleder seg veldig til.
– Da jeg var liten, ble jeg hjulpet til å finne håp og mening i livet på disse leirene. Nå, som frivillig leder, får jeg være med på andres reise mot en bedre framtid. Det motiverer meg til å gjøre en innsats.

Vil du være med og bidra slik at Mariyan, Emil og de andre kan omgi barna på sommerens leirer med kjærlighet og gode grenser?